Vietnet.no

Mạng lưới thông tin của Hội Người Việt Tỵ Nạn tại Nauy

HNVTN-banner7
HNVTN-banner1
HNVTN-banner6
HNVTN-banner3
HNVTN-banner4
HNVTN-banner5
HNVTN-banner2

fre24Nov2017

Sist oppdatertsøn, 30 jul 2017 2pm

Font Size

Cpanel

Hva gjør vi?

DET VIETNAMESISKE FLYKTNINGEFORBUNDET I NORGE

 

 

 

 

 

Det Vietnamesiske Flyktningeforbundet i Norge

Aktiv deltakelse i det norske samfunnet

 

Mål:

-          Bidra til økt gjensidig forståelse mellom vietnamesere, nordmenn og personer av andre etnisiteter

-          Bidra til økt forståelse av norsk kultur og samfunn

-          Bidra gjennom help til selvhjelp til sosial mobilitet og økt deltakelse i samfunnet

-          Bidra til motivasjon til integrering i det norske samfunnet

 

Målgrupper:

  1. Yrkesaktive norsk-vietnamesere
  2. Foreldre og eldre
  3. Barn og ungdom 
  4. Yrkesaktive norsk-vietnamesere: Bidrar til nettverksbygging og til at kompetansen blant minoritetsbefolkningen blir mer synlig for bedrifter og arbeidsgivere. Bidra gjennom hjelp til selvhjelp til økt sosial mobilitet og økt deltakelse i samfunnet.
  5. Foreldre og eldre mennesker: Fremme relasjoner på tvers av kultur, og styrke mangfoldskompetansen i samfunnet.
  6. Motivere barn og ungdom med minoritetsbakgrunn til å lære og prestere i skolen, og oppmuntre foreldre til å engasjere seg i barnas utdanning. 

 

Om norsk-vietnamesere og integrering:

Per 01.01.2010 er det rundt 20.100 personer med vietnamesisk bakgrunn i Norge, hvorav 7.208 er norskfødte med vietnamesiske foreldre. Den vietnamesiske gruppen er den femte største av de ikke-vestlige minoritetsgruppene i Norge. En tredel av disse er bosatt i Oslo-området, ifølge SSB.

Forsker Berit Berg ved Senter for mangfold og inkludering, NTNU, har studert det vietnamesiske minoritetssamfunnet i Trondheim, og i et intervju med NTNUs avis Gemini uttaler hun om Vietnamesere:

“De har vært usedvanlig fleksible og tilpasningsdyktige. De ville bli integrert. De ville være en del av «den norske harmonien». Og kanskje de i større grad enn andre har vært villig til å ta imot det de fikk, og godta ordningene slik de var. (…) om vi ser [integrerings]prosessen som en samhandling, er det opplagt at deres inviterende, ikke-konfronterende væremåte, og deres arbeidsomhet, også har passet oss nordmenn svært godt, slår forskeren fast.

Vietnamesere ser Norge som ”sitt andre hjemland”.

Ifølge SSBs levekårsundersøkelse fra 2005/2006 svarer 32 prosent av vietnamesiske kvinner og 19 prosent av vietnamesiske menn at egne norskferdigheter er dårlige eller svært dårlige. Utdanningsnivået i førstegenerasjonen er svært lavt. Men 47 prosent av andregenerasjonen tar høyere utdanning. Dette er høyt sammenlignet med at 31 prosent av befolkningen som helhet tar høyere utdanning. Utdanningsnivået stiger både blant vietnamesiskættede jenter og gutter. Tidligere var statusyrker som ingeniør, lege og jurist populære blant annengenerasjons vietnamesere. Nå er unge norsk-vietnamesere representert i alle fagområder på universiteter og høgskoler.

 

Nettverk:

Det vietnamesiske flyktningeforbundet har i tretti år vært aktive med å hjelpe nyankomne flyktningene i Norge. Forbundet ble registrert i 2008. Forbundet har bygget et bredt nettverk i det vietnamesiske miljøet og har gode samarbeidsforhold og stort sett høy tillit. Forbundet hittil har flere avdelinger bl.a. i Bergen, Lørenskog, Tønsberg, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, (Østlandet) Oslo og Akershus.

Mange norsk-vietnameserne som fremdeles har familie og slektninger i Vietnam, blir overvåket av myndighetene i Vietnam, og frykter at deres pårørende kan bli trakassert eller truet av myndighetene i landet. Som følge av det er den norsk-vietnamesiske gruppen i Norge splittet mellom de som har kuttet sine bånd til hjemlandet og tør uttale seg fritt, og de som føler at de må opprettholde et godt forhold til myndighetene i Vietnam.

 

Formidling:

For å holde kontakt og tett samarbeid med andre vietnamesiske organisasjoner angående fellesskapet, interesser og problemstillinger, har forbundet engasjert alle til å kunne delta aktivt som skribenter i medlemsbladet Vuot Song, ”Over bølgene”, og til å sende inn informasjon eller diskutere på nettsiden/forumet www.vietnet.no. Dette vil også være et forum for barn og ungdom med hensikt å utveksle tanker og idéer. Den tause kunnskapen kan hentes fram, belyses, og føre til aktiv sosial deltakelse.

Vuot Song har eksistert siden 2008. Vuot Song har fått økonomisk støtte fra Norsk Kulturråd. Tidsskriftet har tre årlige utgivelser i året og et opplag på 500 eksemplarer.

 

Kulturaktiviteter :

-          Det vietnamesiske flyktningeforbundet i Norge har ofte ansvar for ulike tilstelninger der formålet er å bygge opp fellesskapet, som for eksempel feiring av den tradisjonelle månekalenderens nyttår kalt ”Tet”. Feiringen har blitt gjennomført hvert år, i likhet med andre kulturarrangementer, som månefestivalen, et arrangement for barn.

-          Forbundet har drevet valgkampanje 2009 for økt deltakelse i samfunnet og ved demokratiske valg. Sammenlignet med andre ikke-vestlige innvandrere deltar vietnamesere i større grad i arbeid- og utdanningsliv, men har en merkbar lavere deltakelse i valgkanalen. Valgdeltakelsen blant unge vietnameserne er svært lav, bare 26 prosent.

-          Forbundet har i mange år vært engasjert i å bevare den vietnamesiske kulturarven blant norsk-vietnamesere, og i tillegg bidra med dette innslaget i det multikulturelle samfunnet i Norge. Forbundet ønsker å bygge ut aktivitetene og legge til rette for at barn med annen bakgrunn enn vietnamesisk også får muligheten til å være med. Dette vil forhåpentligvis bli en arena for kulturutveksling i både trygge og festlige omgivelser. Arrangementet har ofte et underholdningsprogram hvor mange talentfulle barn og ungdom opptrer og viser frem fritidsaktivitetene sine i form av musikk, dans, med mer.

-          Forbundet vil oppmuntre yrkesaktive norsk-vietnamesere til å dele sine erfaringer med arbeidsmiljø og marked, det norske samfunnet, rettigheter og plikter. Med temakvelder og samlinger for ungdom arbeider vi før økt valgdeltakelse og fortsatt høyt utdanningsnivå. 

logo3